tirsdag 10. mai 2011

Konfirmasjon


Våren er konfirmasjonstid, og i vår familie var det Stian sin tur i år.
Her er hele søskenbarngjengen samla. Det er en sjeldenhet siden de er spredd rundt på ulike steder i landet.
Hovedpersonen måtte stille i ulike posisjoner. Tante ville ikke nøye seg med kjedelige oppstilte bilder.
Været var nydelig, og det var fint å være litt ute innimellom all den gode maten og fine ord til hovedpersonen.
Festlokalet var pynta med grønt og lilla, og her kan man gjerne hente med seg tips til borddekking ved senere anledninger.

Konfirmanten er speider, og ellers glad i å være i naturen. Dekorasjonene gjenspeilet dette. Det er altså skogsmose som er brukt til å lage en grønn pute ved siden av kubbelysene. Mosen hviler på en halvkule av våt oasis, og lilla blomster (lissianthus) er stukket ned i mosen. Noen grønne strå pynter opp.

Bordkortene er laget av to lag kartong, og det er klippet flere hakk i det svarte for å få festa det grønne kortet (som har hatt en runde gjennom printeren).
Sangark er rulla sammen, og har "magebånd" med skrift i samme stil.

Konfirmasjonsgudstjenesten var inspirerende, innholdsrik og inderlig.
Koldtbordet var knallbra, dessertene var deilige, kakene var kremgode, gjestene var "gull" og fellesskapet var flott!

Bra jobba, kjære svigerinne! Og alle dere andre...
Det ble en flott dag!

Bringer våren inn på ny...


Det er så utrolig mange trær som blomstrer ute nå.
Våren er virkelig flott!


Jeg tok med hjem ei grein av et nydelig tre her en dag.
Lyst til å bringe litt av våren inn i stua...
Dessverre varer de ikke så lenge innendørs, men denne rosa kvasten var til glede noen få fine vårdager.

søndag 8. mai 2011

Flyttetips

Vi har flyttet noen ganger, og pakka servise, sengetøy, speil og stoler opp og ned...

Det er litt av en jobb! En fordel er at man får rydda skikkelig opp innimellom. Noe kastes, en del gis bort. Men mange ting vil vi fortsatt ta vare på og ha glede av. Og da skal det jo pakkes skikkelig.
Et godt tips ved pakking er å bruke strekkplast.
Ypperlig å legge mellom kopper og kar. Ikke akkurat ekstremt god polstring, men det er mange fordeler ellers.

*Du slipper å vaske alt når du pakker opp. (Det bør man nemlig om man pakker kopper og fat i avispapir...)
*Du kan surre ting stramt sammen, f.eks en stabel med tallerkner kan plastes slik at de ikke forskyver seg under transport. Dermed minskes faren for knusing.
*Stettglass plastes et og et, og kanskje du legger avispapir eller et håndkle, laken eller lignende som ekstra støtte.
*Bilder, speil og andre større ting får et beskyttende lag av emballasje som ikke setter farge eller merker.
*Større ting med vanskelig "form" som det ikke er så lett å pakke (feks lamper, hyller, pyntegjenstander), kan plastes for å beskyttes på reisen.


Strekkplast kjøpes på rull hos større papirforhandlere (feks NorEngros etc) eller så får man godsnakke med bedrifter som selv bruker strekkplast og spørre pent om å få kjøpe.
Vi kjøpte gjennom en fiskebedrift, og en rull rekker langt.



Lykke til, enten du skal kort eller langt!

fredag 6. mai 2011

Sommerkveldstemning

Vi kan i alle fall ikke klage på været på Sørlandet. I vinter synes jeg det var kaldt og mye snø, og jeg lurte på om det virkelig var så stor forskjell på været i nord og sør. Vel, etter april måned med sommerfølelse lurer jeg ikke lenger.
Varme, solfylte dager i april og mai har gitt skikkelig forsmak på sommeren som vi tror skal komme. Snart.
Siden vi nettopp har flytta inn, er det jo spennende hva slags blomster som eventuelt dukker opp rundt huset. Disse røde tulipanene fant ut at påsken var en flott tid for blomstring. Herlig!

Påskehyttene på Lista

På Lista, eller nærmere bestemt i Vestbygda på Borhaug, har de en helt spesiell tradisjon på andre påskedag. Da "bygges" det nemlig påskehytter overalt. Dette er barnas dag, og det slurves ikke med forberedelsene.
Hytta kan være i en lekehytte i hagen, i garasjen, i et telt, eller et rom i kjelleren. Eller kanskje i en hytte spesialbygd for anledningen.
Mye godt materiale reker i land langs strendene, og mange lager plankehytte til påske.
Hyttene merkes godt med skilt, slik at alle som vil kan finne fram. For det er altså om å gjøre å få masse besøk, men også gå masse på besøk denne dagen. Store og små er på beina, og stikker innom hverandre for en liten prat og kanskje litt godis.

Skilt og ballonger er viktig. Til forskjell fra en del andre aktiviteter (feks halloween og julebukk) handler det ikke her om å samle seg mest mulig godteri, men om flest mulig besøk. Og de som kommer får forsyne seg av restene av årets påskegodis (og kanskje litt ekstra som er kjøpt inn for anledningen...)
Her er påskehytta "vår". Pyntet og fikset etter alle kunstens regler, og klar for storinnrykk.

En viktig ting med påskehyttene, er gjesteboka. Alle som er innom må skrive navnet sitt i ei bok, og de fleste steder må du gjette på noe (f.eks "hvor lang er denne pinnen, hvor mange erter er det i glasset...") På slutten av dagen trekkes en vinner fra hver hytte. Hyttevertene må da ut på besøk og levere en twistpose eller noe annet hyggelig til vinneren.
To prinsesser som venter på besøk. Alle som kom på besøk til dem måtte holde bamsen og gjette hvor tung den var.
Hyttene har gjerne skilt der det står om man er ute eller inne. Er vertskapet ute, bør du vente litt og komme tilbake litt senere. Alle tar små snarturer ut til venner og kjente i nabolaget, og så er de tilbake til sin egen hytte igjen.

Så har du denne gjengen da, som ikke ville sitte hjemme og vente på besøk. De har bygget en mobil påskehytte som de kjører rundt med. En slags campingvogn som ruller og går med et par hjul bak, og en sparkesykkel montert foran (jada, akkurat som nesehjulet på en campingvogn, i alle fall nesten.)

En av gutta sykla foran for å dra hytta, en hadde jobben med å dytte, en satt inni hytta med et svært påskeegg fullt av godis, og de andre slappa av på taket! Skikkelig fin arbeidsfordeling!

Så kjørte de rundt i gatene og ropte "mobil påskehytte" og stoppa hos alle som ville hilse på og tippe hvor mange "diamanter" de hadde i syltetøyglasset. Samtidig benytta de selvsagt anledningen til å besøke alle påskehyttene de passerte.
Herlig gjeng!

Litt mer stedfaste denne gjengen her, som tradisjonen tro har bygget hytte like ved Lista fyr. De har lempet masse stein og nærmest laget en "festning", og med presenning til tak. Dessverre kom tåka og la en liten demper på feiringen. Vinden skifta retning, så røyken fra bålet tok snarveien rett inn i hytta, så gutta rømte delvis fra både påskeegg og vaffelrøre.
Men alle besøkende kunne smake på godisen, og gjette vekta på en diger stein før navnet ble skrevet i gjesteboka.

Ingen vet sikkert hvor gammel denne tradisjonen er, men den er nok over hundre år gammel. Fra gammelt av var det slik at man kokte egg ute, og barna fikk spise mange egg (noe de ellers ikke fikk lov til.)


Nå er det en happening som gjerne innbefatter både grilling, kaker og annet godt. Både små og store er med, så dette er en herlig sosial og uformell dag der mange møtes.
Og for meg som kommer utenfra, var det veldig artig å endelig få være med på denne dagen. Tusen takk til denne gjengen ved fyret og alle andre jeg møtte!


lørdag 30. april 2011

Urtehage


Noe av det jeg gleda meg til med å flytte sørover, var å ha egen "urtehage". Bare i veldig liten målestokk, men likevel.
Jeg har "juksa" litt og kjøpt ferdige urter, og har et håp om å kunne holde dem i live - i alle fall en stund.
At jeg kunne sette dem ut allerede i april, hadde jeg ikke trodd. Men nå har de fått plass på veradaen, rett utenfor kjøkkenet, klare til bruk.
Gleder meg til å kunne lage foccaciabrød med egne urter, urtesmør, urtesnurrer, omeletter og mye annet godt.

På bildet ser du bak fra venstre: sitronmelisse, gressløk og basilikum. I midten foran står oreganoen. Rosmarinen var ikke til stede da bildet ble tatt.

onsdag 27. april 2011

Små og store begivenheter

Noen ganger kan helt enkle hverdagslige ting være en liten begivenhet. Sånn følte jeg det i alle fall da jeg endelig kunne kjøpe vaskemiddel til oppvaskmaskinen. Den opplevelsen hadde jeg nemlig sett fram til og gleda meg til i ni måneder.

Når man er vant med å ha oppvaskmaskin, er ni måneder med oppvask for hånd ganske lenge. Synes jeg i alle all.
Så nå gleder jeg meg stort over min nye "hushjelp", og er kanskje enda mer takknemlig for oppvaskmaskin enn jeg har vært på mange år.
Og takknemlighet gjør godt, både for hjerte og hjerne, og en haug med andre ting.