Fuglemat DIY

Tips til juleverksted for barn.



Det er viktig å huske på småfuglene om vinteren, og det er koselig å kunne lage fuglemat hjemme. Du trenger delfiafett og fuglefrø. Vi har brukt solsikkefrø.

Smelt delfiafettet på svak varme i en kasserolle. Ta kasserollen av varmen når det er smeltet. 

Tilsett frøene. Vi brukte 1,8 liter frø til 250 gram delfiafett. Rør godt så alt er blandet. 

Sett papirformer i muffinsbrett, sandkakeformer, små kopper eller det du har for hånden. Denne oppskriften gir ca 32 "prosjoner".

Fyll litt av blandingen i formene. Legg i hyssing. 

Vi har brukt to hyssinger, laget knute på midten og lagt den i som et kryss. 

Dersom du ikke skal henge opp fuglematen, trenger du ikke hyssing. 

Fyll på med mer fuglefrøblanding. 

Smelt en ny pakke med delfiafett, og hell litt over hver porsjon når det begynner å stivne litt. 

La fuglematen stivne. Gjerne på et kjølig sted. Fjern papiret når det er stivnet og klart. 

Heng fuglematen i et tre eller på et fuglebrett, og gled deg over synet av små skapninger som får hjelp til å overleve vinteren. 

Fuglematen kan pakkes i cellofanposer og gis bort som små gaver. Fest gjerne på en etikett der det står "Husk småfuglene" eller lignende.

Fester du på en rød sløyfe, og henger opp flere, kan dette også bli koselig pynt på et tre i hagen. Nytting pynt, altså! 

Grønn vinter

Rhododendronen er nok forvirra, og har mange knopper som snart kan blomstre.

Håper de ikke dør før våren kommer...

Vi har grønn vinter i år.

Kunne ikke dy meg, så jeg tok med kamera ut i dag.

Det er 4. januar, og vi har fortsatt ikke hatt vinter.

Det er fortsatt grønt gress langs veien.

Det vil si, vi har hatt noen få dager med noen få snøfnugg.

Men det har aldri kommet så mye at det har lagt seg hvitt på bakken.

Ingen utsikter til snøballkrig altså.

Jeg innrømmer at jeg synes det er helt greit.

Ugresset spirer i hagen. Håper det dør når snøen kommer, og ikke kommer tilbake...

Forhåpentligvis blir det altså en kort vinter denne gang.

I alle fall dersom våren kommer som normalt i mars-april.

Eller kanskje vi kan si at

"i år kom våren i fjor."

Årets kalender

Det er vel på tide å vise bilde av årets adventskalender... Vi er jo over halvveis! Ting tar tid, men kalenderen var på plass i rett tid, og det var herlig å se en trøtt, men storøyd og takknemlig prinsesse om morgenen 1. desember.

Inni er det litt hobbysaker, litt julepynt til rommet og litt godis noen dager.

Kalenderen henger på kjøkkenet, og gir oss stadig en påminning om at det nærmer seg...

Det nydelige grå hjertet har jeg fått hos en syglad ny venninne som også er en navnsøster. Veldig koselig, synes jeg.

Nå går turen til postkontoret (les Kiwi) - skal sende av gårde en del skilt som vi har laget på bestilling. Bare noen få igjen nå, så tar vi juleferie fra skiltproduksjonen.

Vi har noen ferdiglagde i nettbutikken, er du rask kan du rekke å få dem tilsendt før jul. Sjekk i så fall her.

Ønsker deg en strålende onsdag videre! Her er det uvær med masse regn fra alle skrå vinkler, haglebyger, nordavind fra alle kanter og innimellom krydres det hele med lyn og torden.

Julevær??

Tirsdagsengel

Tiddelibom!

I dag kom den første snøen her.

Bare såvidt man kan kalle det snø faktisk. Egentlig er det som et sparsommelig dryss med melis.

Men sommerdekkenes dager er over for denne gang. De fikk en laaang sesong i år.

Denne bittelille engelen får også en litt lang sesong.

Den har hengt i stua siden november.

Noen barn i Hånes kirke har brukt ståltråd, noen perler og litt tyll til å lage denne vakre, lille skapningen. Under julemessa i november ble den vår.

Hjemmelaget= sjarmerende!

Får du lyst til å prøve selv, er det bare å sette i gang.

Engel med stål i bein og armer...

Ha en strålende tirsdag!

Lag en krans og ovnstips!

Kanskje du synes jeg er rar, men jeg synes faktisk at ved er vakkert. Jeg liker de harmoniske fargene, det trauste materialet.

Og jeg liker at det kan omgjøres til god varme i huset.

Herlig!

Men dessverre synes jeg at glasset på ovnen vår blir svart veldig fort. Heldigvis finnes det gode råd, og jeg deler gladelig ut tips, helt gratis!

Riv ut et par sider av en avis, drypp bittelitt salmiakk på avisen og gni vinduet rent.

Det tar bare noen sekunder.

Vips, så kan du nyte SYNET av vedvarmen også.

Vakkert, spør du meg!

På vedstabelen min har jeg hengt en krans av naturmaterialer. Synes fargene passer så godt.

Denne er enkel å lage, i alle fall om du finner noen lange, bøyelige greiner.

Min krans er laget av en slags "slyngplante". Det var i alle fall en del greiner som slynget seg rundt helt vanlige trær ute i skogen. De "slenger seg" som tau fra det ene treet til det andre, og vikler seg rundt andre greiner.

Jeg starta med å lage en ring, og så "slynga" jeg resten av den lange greina rundt ringen.

Fortsett med flere lange greiner til kransen er tykk nok. Plukk vekk eventuelle blader.

Om du vil kan du pynte kransen med kongler, sløyfer, hjerter, stjerner og hva du vil.

Men ute på vedstabelen skal den få være akkurat som den er.

Helt naturlig.

Akkurat som veden...

Lys i mørketida

Det blir mørkere og mørkere om dagene, og jeg må være bevisst på å glede meg over det som er godt og fint denne mørke tida.

Høsten har for eksempel vært veldig mild, og vi kjører fortsatt på sommerdekk. Noen tapre sommerblomster tviholder fortsatt på sin rolle som gledesspredere, og enn så lenge klarer vi oss uten snømåking og vinterdresser.

Foto: Event Lofoten

Dette bildet er fra Kabelvåg i Lofoten. Kan ikke si at jeg savner mørketida i nord, men nordlyset er svært vakkert. Og mørketid, lys fra "husan", varme fra menneskene og samhold i bygdene har sin helt klare sjarm.

I dag deler jeg et dikt av Helge Stangnes.

Jeg synes det er flott, og selv om jeg ikke bor i nord, kan jeg ha godt av oppfordringen om å tenne lys for andre, og bli med i "perlebandslenken" av lys...

God helg!

Lys langs en fjord

Det mørkne mot vinter som lenge skal vare

en sommar blei borte, en haust e på reis,

og leia e lagt der vi alle må fare

som tvungen turist på et år underveis.

Så fjern og så frostkald står stjern’ der ute,

men nærar e lysan der menneskan bor,

som glør gjennom natta fra rimgråe rute

skin perlebands-lenker av lys langs en fjord.

Og vi som blei fødd her og tidlig fekk sanne

at lyset og leiken har mørket som pant,

vi veit at den natta som ligg over landet

e pris førr en sommar som kom – og forsvant.

Men ingen treng sukke og vri sine hender

i lengt etter solskinn og varme i sør

så lenge som lysan fra nordnorske grender

førtell oss at her har vi søstre og brør.

Vi veit at den ætta vi kalle vår eia

i elsk og i armod har kysten bebodd

og tent sine lampe som fyrlys langs leia

tel merke førr folk som har segla og rodd.

Ja, lysan fra stuen langs verharde strender

i mørketidslandet har gått som ei bru

med spenn over fjorda – lik utstrekte hender

med varme og kraft tel å tåle og tru.

Så kom, la oss tenne små lys førr kverandre

som bål imot natt på ei vinterkald jord

der frosten skal vike når menneskevarme

får nå gjennom mørket – som lys langs en fjord.

Helge Stangnes

Lite rogn og mye snø?

Jeg har hørt at dersom det er lite rognebær på trærne, blir det mye snø til vinteren. Treet skal nemlig slippe å bære to tunge byrder samme året.

Her hos oss er det skrekkelig lite rognebær i år. Betyr det mye snø?

Eller er det slik at mye rognebær, gir mye snø?

Treet får mange rognebær for å styrkes til den tunge snøvinteren, og fuglene får masse mat i forkant av en tung vinter?

Og som en følge av det, må det jo bli sånn at lite rogn gir lite snø?

Eller?