Fiskeværet Hamnøy i Lofoten.
Kystfolket jobber dugnad i disse dager. Døgnet rundt stiller de opp for å lage folkefest, for å hedre Hurtigruta, for å vise verden at det er mer i dette landet enn det som skimtes fra Sinsenkrysset.
Jeg er fascinert. Jeg er rørt og jeg er takknemlig. Og stolt!
Jeg sitter på sidelinja, men jeg føler meg så absolutt delaktig.
Ikke minst takket være alle hverdagsmenneskene som med utholdenhet, kreativitet og mot viser oss landsdelen sin.
Noen ytrer seg og mener at alle småbåtene og de hoiende folka ødelegger stemningen og høytideligheten i programmet.
Jeg er veldig uenig.
Jeg mener at det er folkeengasjementet OG naturen sammen som gjør dette unikt.
For det er dette som ER Nord-Norge!
En herlig blanding av utrolig vakker natur og en gedigen samling av hjertevarme mennesker som ikke er redde for å by på seg sjøl. Som ikke tar fem øre for verken å vinke i kamera, vifte med flagg fra brygga, stå på vannski nesten naken, eller spille, synge, danse...
Så får det heller være at noen synes dette er barnslig og ikke "slik det er til vanlig".
Kystfolket jobber dugnad i disse dager. Døgnet rundt stiller de opp for å lage folkefest, for å hedre Hurtigruta, for å vise verden at det er mer i dette landet enn det som skimtes fra Sinsenkrysset.
Jeg er fascinert. Jeg er rørt og jeg er takknemlig. Og stolt!
Jeg sitter på sidelinja, men jeg føler meg så absolutt delaktig.
Ikke minst takket være alle hverdagsmenneskene som med utholdenhet, kreativitet og mot viser oss landsdelen sin.
Noen ytrer seg og mener at alle småbåtene og de hoiende folka ødelegger stemningen og høytideligheten i programmet.
Jeg er veldig uenig.
Jeg mener at det er folkeengasjementet OG naturen sammen som gjør dette unikt.
For det er dette som ER Nord-Norge!
En herlig blanding av utrolig vakker natur og en gedigen samling av hjertevarme mennesker som ikke er redde for å by på seg sjøl. Som ikke tar fem øre for verken å vinke i kamera, vifte med flagg fra brygga, stå på vannski nesten naken, eller spille, synge, danse...
Så får det heller være at noen synes dette er barnslig og ikke "slik det er til vanlig".
Eggum, Vestvågøy i Lofoten.
Hørte på radioen at noen sa at "til vanlig er det er jo ikke et menneske på bryggene når Hurtigruta kommer."
Lenge leve kunnskapen... For det første er det vel ingen hurtigruter som legger til ved brygger. Det trengs store kaier til disse store båtene.
Lenge leve kunnskapen... For det første er det vel ingen hurtigruter som legger til ved brygger. Det trengs store kaier til disse store båtene.
Og langs kysten og på kaiene venter folk på båten. Ikke i like stort omfang som nå. Men hurtigruta er en slags livsnerve som betyr mye for mange.
Jeg tror at engasjementet vi nå ser, er en slags takk til hurtigruta. En hyllest og takk til en trofast sliter som besøker små og store steder langs kysten hver eneste dag, slik den har gjort det i over 100 år.
Jeg tror at engasjementet vi nå ser, er en slags takk til hurtigruta. En hyllest og takk til en trofast sliter som besøker små og store steder langs kysten hver eneste dag, slik den har gjort det i over 100 år.
Selvsagt er det mange som gjerne vil komme på tv, men dette er ikke hele fasiten.
Vi er vitne til tidenes stafett. Den går døgnet rundt, og mennesker med og uten båter, plakater og flagg heier Hurtigruta fram mot Kirkenes.
Vakker vinterdag i Lofoten. Utsikt fra mitt "gamle" kjøkkenvindu.
Hurtigruta kan vi være stolte av, og de som jobber om bord gjør en kjempejobb med å ta seg fram dag etter dag i all slags vær.
Jeg er takknemlig når jeg sitter ved tv-en.
Takknemlig for at jeg har fått bo mange år av livet mitt i nord.
Men også:
Takknemlig til Skaperen som har gitt oss denne vakre naturen!
Takknemlig til NRK som viser oss alt dette!
Og selvsagt takknemlig til folket som med stolthet viser oss verdens vakreste kyst!
Takknemlig til Skaperen som har gitt oss denne vakre naturen!
Takknemlig til NRK som viser oss alt dette!
Og selvsagt takknemlig til folket som med stolthet viser oss verdens vakreste kyst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar