Jeg likte dårlig at det kom snø igjen torsdag kveld. Riktignok ikke store mengder, men jeg hadde liksom bestilt vår nå. Og kanskje kommer den veldig snart. Snøen som kom, forsvant i alle fall veldig fort.
Og fordi jeg tror at våren kommer snart, feirer jeg helgen med en nydelig vårvise. Blir faktisk litt sentimental når jeg hører den. Etter ti år i nord har jeg venta mye på våren. Som regel kommer den seint, men den er desto mer velkommen. For mange er sola vekke en lang periode, men så kommer den smygende over åsen og fjella og bærer bud om lyse tider, om marker som skal bli grønne, om blomster og varmere dager.
Dagens innlegg går som en liten hilsen til alle mine venner nordpå.
Og til alle dere andre som også venter på våren!
Jeg låner Halvdan Sivertsens ord: Han er lang vinter´n, men ikkje evig!
Alt det du vet om e vinter'n som tappa dæ tom
Og natta som vet den har vunne.
Du har TV'n og tankan dæ sjøl og et rom
Og liv som har levd og forsvunne.
Du vet det e været som hold dæ førr narr,
Men du kjenn ingen ansikta i januar
Og du lengta mot lyset fra mørket om morran.
Og fra frosten som frys fast i såran
Joda du vet du har venna at du har det bra,
Men tengan e tøngre å bær på.
Du e ensom og hjelpelaust nordaførr da,
Det e langt inn te hjerta med klær på.
Du kunn ha gådd ut men korhen sku du gå,
Så håpa du heller at nå'n banka på
Jo det vet å bit fra sæ det landet vi lev i,
Han e lang vinter'n men ikke evig
Førr nu e det vår her i byen og gatan e bar
Det spire og gror i landet.
Og det gjør oss takknemlig førr det som vi har
Og vi trur på oss sjøl litegranne.
Det hende vi tell og med føle oss fri,
Vi vet vi e hjemme og her ska vi bli
Vi e sterk og kan ta ka som helst når det kommer,
Vi har sola og snart e det sommer
God helg, folkens!
(og om du lurer; bildet med den hjertelige steinen er tatt på Unstad i Lofoten, en vårdag for noen år siden. Vinterbildet er også fra Lofoten, utsikt fra huset der vi bodde. Bildet er tatt en dag sola hadde begynt å komme tilbake etter mørketida.)
Dagens innlegg går som en liten hilsen til alle mine venner nordpå.
Og til alle dere andre som også venter på våren!
Jeg låner Halvdan Sivertsens ord: Han er lang vinter´n, men ikkje evig!
Alt det du vet om e vinter'n som tappa dæ tom
Og natta som vet den har vunne.
Du har TV'n og tankan dæ sjøl og et rom
Og liv som har levd og forsvunne.
Du vet det e været som hold dæ førr narr,
Men du kjenn ingen ansikta i januar
Og du lengta mot lyset fra mørket om morran.
Og fra frosten som frys fast i såran
Joda du vet du har venna at du har det bra,
Men tengan e tøngre å bær på.
Du e ensom og hjelpelaust nordaførr da,
Det e langt inn te hjerta med klær på.
Du kunn ha gådd ut men korhen sku du gå,
Så håpa du heller at nå'n banka på
Jo det vet å bit fra sæ det landet vi lev i,
Han e lang vinter'n men ikke evig
Førr nu e det vår her i byen og gatan e bar
Det spire og gror i landet.
Og det gjør oss takknemlig førr det som vi har
Og vi trur på oss sjøl litegranne.
Det hende vi tell og med føle oss fri,
Vi vet vi e hjemme og her ska vi bli
Vi e sterk og kan ta ka som helst når det kommer,
Vi har sola og snart e det sommer
Halvdan Sivertsen
God helg, folkens!
(og om du lurer; bildet med den hjertelige steinen er tatt på Unstad i Lofoten, en vårdag for noen år siden. Vinterbildet er også fra Lofoten, utsikt fra huset der vi bodde. Bildet er tatt en dag sola hadde begynt å komme tilbake etter mørketida.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar